Om siden
Hvor tallene kommer fra, og hva som er stilt opp annerledes enn i statens egne dokumenter.
Statsbudsjettet.info viser statens inntekter og utgifter ned til kapittel og post, i løpende og faste kroner og per innbygger. Hvert budsjettår finnes i inntil fire versjoner: regjeringens forslag i Gul bok, saldert budsjett slik Stortinget vedtok det, revidert budsjett og statsregnskapet. Siden er uoffisiell og drives ikke av staten.
Kilder
| Data | År | Kilde |
|---|---|---|
| Budsjettforslag (Gul bok, Prop. 1 S) | 2014–2026 | regjeringen.no |
| Saldert og revidert budsjett | 2014–2026 | DFØ — bevilgninger |
| Statsregnskapet, ned til artskonto | 2014–2025 | DFØ — statsregnskapet |
| Alternative budsjett, rammeområde | 1999–2026 | Innst. 2 S, Stortinget |
| Alternative budsjett, kapittel og post | 2024–2026 | Partienes egne budsjettdokumenter |
| Kontroll av totaler | 2014–2026 | Blåboka, Stortinget |
Omregningen bruker konsumprisindeksen og folkemengden per 1. januar fra SSB, og folketrygdens grunnbeløp fra NAV. «Hva tallene omfatter» bruker i tillegg nasjonalregnskapet og SSB tabell 14671 for kommunenes egen skatt og offentlig forvaltning samlet.
Hva vi har gjort annerledes
Lite, og mindre enn man skulle tro. Inndelingen er statens egen: utgiftene følger programområdene, og seksjonene svarer til linjene i Blåbokas egen oppstilling — inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner, overskuddet før dem, og overføringene til og fra oljefondet. Ingen gruppering her flytter en krone: hvert kapittel og hver post havner i nøyaktig én kategori, og summene er de samme som i kilden.
Dette er det som er vårt:
- Navnene. «Programområde 33» og «Ymse» er riktige, men ikke til å lese. Kategoriene heter velferd, helse, forsvar, samferdsel.
- Noen få programområder er slått sammen der de svarer på samme spørsmål: velferd og trygd samler programområde 28, 29, 30 og 33, samferdsel samler 21 og 22, næring samler 15, 17 og 18. Resten står én til én med programområdet sitt.
- Fortegnet og navnet på seksjon C. Blåboka kaller linjen «overskudd før lånetransaksjoner før overføring fra Statens pensjonsfond utland» og skriver den med minus. Vi kaller den oljepengebruk og skriver den med pluss. Tallet er det samme, til kronen, og det er også overføringen fra fondet i kapittel 5800.
- Seksjon D er samlet på ett sted. I Blåboka ligger overføringen til fondet inne blant utgiftene og overføringen ut igjen på en egen linje lenger nede. Her står hele kontantstrømmen samlet: petroleumsinntekter, petroleumsutgifter, inn i fondet og ut av det. Utbyttet fra Equinor (kapittel 5685) hører til her og ikke blant fastlandsinntektene, slik Finansdepartementet også regner det.
- Faste kroner, kroner per innbygger og tidsserier. Budsjettdokumentene viser løpende kroner for ett år av gangen.
Forbehold
- Kapitler slås sammen, deles og flyttes mellom programområder over tid. Slike brudd er ikke rettet opp, så et hopp i en lang serie for ett kapittel kan være en omorganisering. Kategorinivået er langt mer stabilt enn kapittelnivået.
- DFØ-dataene og Blåboka avviker på enkelte kapitler. For det nyeste året er utgiftssummen kontrollert mot Blåbokas trykte total, og treffer på kronen.
- Prisindeks, grunnbeløp og BNP for det siste budsjettåret er anslag fra Finansdepartementet, merket som anslag der de vises. Endelige tall kommer først i ettertid.
- Oljepengebruken her er ikke det strukturelle oljekorrigerte underskuddet regjeringen styrer etter og handlingsregelen måles mot. Det er konjunkturjustert og lar seg ikke regne fram av kapittel- og posttall.