Marginal skattekostnad for en medianlønnsmottaker

Et budsjettall i milliarder sier lite om hva det betyr for den enkelte. Denne målestokken svarer på spørsmålet folk faktisk stiller om en budsjettpost: hva koster den meg?

Regnestykket

Skattekostnaden er 1,5 × postens beløp per innbygger. Beløpet deles på folketallet 1. januar i året posten gjelder, og ganges med 1,5. Er visningen satt til faste kroner, skjer omregningen først; målestokken kommer etterpå.

Tolkningen: hvor mye mindre en medianlønnsmottaker — for eksempel en sykepleier — anslagsvis ville betalt i lønnsskatt dersom utgiftsposten falt bort og hele beløpet gikk til å sette ned skattesatsene proporsjonalt. For inntektsposter er det motsatt: hvor mye mer hun måtte betalt om posten forsvant og lønnsskatten skulle dekke inn tapet.

Faktoren

1,5 er hvor mye mer en heltidsansatt med medianlønn betaler i lønnsrelaterte skatter enn gjennomsnittsinnbyggeren. Gjennomsnittsinnbyggeren omfatter også barn, studenter og pensjonister, som betaler lite eller ingen lønnsskatt. En som står i full jobb bærer altså en større del av regningen enn hodetallet tilsier.

Regnestykket, med faktiske tall for 2025:

• Medianlønnen for heltidsansatte var 57 970 kr i måneden, eller 695 640 kr i året (SSB).
• Av den lønnen gikk om lag 277 700 kr i skatt på alminnelig inntekt (til staten, kommunen og fylket), trinnskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.
• De samme fire skattene utgjorde om lag 1 017 mrd. kr for hele landet i 2025, til staten, kommunene og fylkene samlet (SSB, nasjonalregnskapet). Det er om lag 181 800 kr per innbygger.
• 277 700 / 181 800 ≈ 1,53, avrundet til 1,5.

Arbeidsgiveravgiften er tatt med fordi den i praksis bæres av arbeidstakeren gjennom lavere lønn. Formuesskatt, selskapsskatt, merverdiavgift og andre avgifter er holdt utenfor.

Forbehold

Faktoren avhenger av hvilke skatter som regnes med. Uten arbeidsgiveravgift blir den om lag 1,35. Regnes hele eller halve selskapsskatten med, blir den om lag 1,35–1,45. Faktoren er regnet for én lønn og ett år og brukes for alle år.

Regnestykket forutsetter dessuten at hele beløpet kanaliseres gjennom lønnsskatten, at ingen endrer atferd, og at posten kan fjernes uten følgekostnader andre steder i budsjettet. Ingen av delene holder i praksis.

Tallet er en illustrasjon av størrelsesorden, ikke et provenyanslag. Det er det eneste tallet på nettstedet som hviler på et anslag i stedet for en kilde. Skal en post regnes om til skattekroner for alvor, må det gjøres i en skattemodell.

Der tallet ikke gjelder

Noen serier lar seg ikke lese som en skattekostnad i det hele tatt. BNP og BNP for Fastlands-Norge, som står i «Nøkkeltall norsk økonomi», er ikke noe den enkelte betaler — de er størrelsen på økonomien, ikke en regning. Med denne målestokken står de derfor med tankestrek. Bytt målestokk for å se dem.